Å tegne kartet til fremtiden

Read the text in other languages:

Hvor er denne flyktige, nærmest usynlige, avgjørende økonomien som ivaretar dem som tar vare på andre?

I det siste har ulike omstendigheter fått meg til å reflektere over min karriere, og hvordan hjernen min på denne ferden har samlet inn data fra felt som tilsynelatende ikke er relatert til hverandre først fra geologi og i det siste fra lokale/globale sosiale innovasjoner.

Nøkkelord: sosial og solidaritetsøkonomi (SSE), ‘doughnut economy’

“Ardnamurchan Central Complex” i Skottland, kjent for sin unike geologi. Bildekreditering: Natural Environment Research Council og British Geological Survey.

Kanskje er det nå, i disse underlige pandemi-tider, viktig å forsøke å skape sammenheng ved å forene punktene, i et forsøk på å finne en slags orden i kaoset. Bildet som viser seg ser ut til å avdekke talent og godhet i hvert eneste individ; potensialet et nabolag kan ha som fundament for lykkelige liv og kime til sosial forandring; alvorlige skjevheter i støttestrukturene som er ment for å hjelpe oss med å bygge en fremtid for vårt felles beste; samt, behovet for en økt bevissthet om hvordan “social and solidarity economy”, sosial og solidaritetsøkonomien, kan vise vei til en bedre fremtid for både mennesker og planeten – om vi bare kan finne den.

Har du noen gang forsøkt å bevise verdien av noe, bare for å bli fullstendig overrumplet av hvordan andre kan se på de samme bevisene og likevel tolke de helt ulikt? En del av min læringsreise i så henseende var erfaringen jeg fikk gjennom å starte opp og drive en ‘nabolagsinkubator’. Dette er et sted hvor lokale innbyggere på Tøyen i Oslo kan komme for å få støtte i prosessen med å først eksperimentere og så starte opp deres egen sosiale virksomhet:  virksomheter med mål om å løse sosiale utfordringer, som ideelle og frivillige organisasjoner, men som selger egne tjenester og produkter for å gjøre driften bærekraftig. De er opprettet innen et juridisk rammeverk som reflekterer at deres hovedmålsetning er sosial verdiskaping.

Inkubatoren er drevet av Tøyen Unlimited¹ og har sett omlag 50 voksne og samme antall unge involvert så langt. Påvirkningen hver og en av disse kan ha på å skape et godt liv er betydelig, og over 60% arbeider fortsatt aktivt innen bedriften sin tre år etter oppstart. Man kan undre seg over hva som kunne ha skjedd dersom støtten for hver og en av dem hadde blitt doblet, tredoblet, eller integrert som en bevisst metode for å skape positiv endring i bydelen.

Det har de siste årene bare blitt tydeligere at det er en massiv mangel på strukturell, systemisk og solidarisk støtte for disse menneskene, de sosiale virksomhetene de driver, støtte- og tilskuddsordningene som står bak dem, de tilknyttede initiativene som støtter dem samt de som jobber for å øke bevisstheten om hvilken helhetlig innvirkning sosial og solidaritetsøkonomien kan ha. Noen tilskudd gis her og der, noen mindre avisartikler blir skrevet, sporadiske invitasjoner om å holde innlegg på konferanser mottas, og en varig kamp fortsetter for å finne måter å tilby støtte gjennom tilgang til lokaler og kunnskap.

Krysser du gaten, eller byen, til der du hovedsakelig finner ulike ‘tech startup-labs’, ‘innovation hubs’ og co-working ‘shiny places’, er bildet et ganske annet. Investeringer på grasrotnivå i lokale inkubatorer ville generert flere ganger så stor verdi, ikke i form av maksimalt utbytte for aksjeeiere, men i samfunnsgevinst og gjennom å skape steder hvor mennesker kan trives og få leve lykkelige fullverdige liv. Men når forpliktet sist gang et innovasjonsbyrå, staten eller en filantrop seg til langtids-investeringer i de mer lokale, alternativestedene som skaper samfunnsverdi, framfor co-working-kontorene med designmøbler og dyre kaffemaskiner?

“Det har de siste årene bare blitt tydeligere at det er en massiv mangel på strukturell, systemisk og solidarisk støtte”

Hva er det med vår usedvanlige evne til å overse økonomiene som ivaretar menneskene som tar vare på hverandre? En mulig forklaring er den manglende synliggjøringen av sosial og solidaritetsøkonomien, gjennom den mest oppsiktsvekkende måten å åpne sinnet våre for det som er mulig: vakre bilder og engasjerende historier.

Å sette sammen et bilde

Kartene til geologene fra 1800-tallet forandret utvilsomt vår forståelse av verden. Jeg brukte selv mange år på å observere geologiske trekk i alle størrelser - fra de minste mineraler til de største fjellformasjoner. Hver feltobservasjon, det være seg bittesmå fossilfragmenter sett gjennom forstørrelsesglass eller topografiske uttrykk av eldgamle taktoniske skift, ble skrevet ned og skissert i en liten brun notatbok. Det var først tilbake på laben at data-punktene ble satt i sammenheng innenfor tid og rom via (den gang) håndtegnede kart og tegninger som viste tverrsnitt av jordskorpen, fremstilt med blekk og vannfarger. Dette var illustrasjoner som bar stolthet og en viss skjønnhet, med potensiale til å kommunisere data, tanker og tolkninger fra en myriade med kilder. 

Jeg ble minnet på kartenes kraft da jeg leste de første kapitlene av Kate Raworths Doughnut Economics². En underoverskrift i boken heter The Power of Pictures, og begynner slik:

“we need a new economic story, a narrative of our shared economic future that is fit for the twenty-first century. But let’s not forget one thing: the most powerful stories throughout history have been the ones told with pictures. If we want to rewrite economics, we need to redraw its pictures too, because we stand little chance of telling a new story if we stick to the old illustrations.” 

Kapittelet lister opp kart over London Underground, Imago Mundi, og Kopernikus’ kart over universet, som eksempler på det å hente mønster ut av komplekse sammenhenger, og fremstille dem gjennom uforglemmelige grafiske representasjoner. Smultringen (Raworths Doughnut) er den kommende stjernen i billedspråket for en ny økonomi. Introdusert som et “kompass for det 21. århundre”, med mål om å være et nytt type kart som kan gi oss en ny ramme for en ny form for økonomi. 

Smultringen klarer å kommunisere et økologisk tak på planetens grenser vi ikke må overskride, kombinert med et samfunnsorientert grunnlag for menneskelig velstand, samtidig som det vises til at det er begrenset plass for et trygt og rettferdig livsgrunnlag for menneskeheten. Den gir oss en effektiv visuell fremstilling å bygge en fremtid på, gjennom noe så så universelt overførbart og gjenkjennelig som en smultring. Lik dens motpart, geologiens kart, er smultringen designet som en mega-container vi kan refere til for å vise hva vi mener er viktig, som helhetlig samler alt som er relevant, og som er i stand til absorbere en bred variasjon av data. Med disse data-fylte bildene kan vi samle og gjøre oss i stand til å bevege oss framover mot en bedre verden på samkjørt og holistisk vis.

“Smultringen” visualiserer det nødvendige sosiale fundament (grønn indre sirkel) og det økologiske taket (grønn ytre sirkel), hvor det er rom for “et trygt og rettferdig sted for menneskeheten" å eksistere. Bildekreditering: DoughnutEconomics

For meg personlig, er det bildene av menneskene fra Tøyen som er de mest skjellsettende - fantastiske bilder av Desta, Ole, Wid, Shamsa, Amina, Hussein, Suad og Edvard, for å nevne noen. Mer kjente ansikter som representerer en solidarisk økonomi kan være Bernie Sanders, Jacinda Ardern, Nicola Sturgeon, eller innbyggerne av Island som står i kø med sine forslag til grunnlov. Men på Tøyen er det Tina, Shad, Yoana og Quais som minner oss på hva en sosial og solidaritetsøkonomi kan oppnå når den er forankret, inspirert og drevet frem av menneskene i nabolaget. 

Og så er det bildet av en pundsseddel³ med David Bowie - en del av Brixtons egen lokalvaluta som sørger for at verdier forblir der de trengs. Fri for utbytte til fjerne aksjeeiere i en kapitalistisk økonomi, blir sedlene med den lokal-fødte helten Bowie forbundet med stolthet og tilhørighet, som gir en følelse av solidaritet med Brixtons nåværende beboere når man betaler med den. 

“Brixton Pound” – Brixton-pundet. Her vises 10-pundsseddelen som har et bilde av David Bowie på ene siden, og et fredstegn på andre siden. Bildekreditering: Brixton Pound

Det er andre små tegn som hjelper oss finne fram til sosial og solidaritetsøkonomien: CIC (Community Interest Company⁴) på slutten av et britisk firmanavn; et Social Enterprise Mark⁵ stempel; et skilt med ‘Buy Social⁶’ eller ‘We take Bristol Pounds⁷ på en butikkdør; eller muligens en B-Corp⁸-sertifisering som blir brukt av stadig flere i større firmaer som ønsker å vise at de er klare for å bli holdt ansvarlige også for planeten og menneskene, ikke bare det finansielle utbyttet. Hver gang jeg ser disse signalene, smiler jeg for meg selv – sosial og solidaritetsøkonomien er der ute, du må bare se godt etter for å få øye på den. 

Ingen økonomi er statisk. Alle økonomiske system har overordnede mål som skal oppnås over tid, de skal skape samfunnsendring. Derfor må enhver illustrasjon med ambisjon om å forandre verden ta tidsdimensjonen med i betraktning. Sosial forandring lar seg nok ikke så godt fange i årlige driftsrapporter på et Excel ark. Det blir lettere formidlet gjennom fortellinger (og SROI⁹ (social return on investment) kalkyler hvis det gir mening å gjøre det), visuelle historier om forandringer iverksatt av lokale og globale ‘changemakers’, forandringer sett og følt i nabolagene, dokumentasjon av forandringer i de planetariske dystopier/oaser.

Historisk tid er den eneste dimensjonen vi kan ta i bruk for å se på hvordan endringen av en hel økonomi har foregått. Historien om hvordan sosial og solidaritetsøkonomien ble til i Brasil begynte for ett hundre år siden¹⁰. Den startet med en oppblomstring av mange små isolerte solidariske handlinger som ble til en bevegelse, som med tiden ble organisert innenfor lokale og regionale fora. Bevegelsen fortsatte, gjennom samskaping med aktører innen lokal offentlig sektor. Dette påvirket igjen videre innenfor det nasjonale systemet, som institusjonaliserte sosial og solidaritetsøkonomi og dedikerte en ministerpost til arbeidet.

Skimter vi en sammenlignbar utvikling i våre vestlige høy-inntekts land, knyttet til en dramatisk oppvåkning og retningsskifte med økt ansvarstaglse for å oppnå positiv samfunnsmessig og miljømessig påvirkning? 

Det er tydelige tegn på en bevegelse som er i ferd med å bli mer strukturert (f.eks. nye juridiske sertifiseringer angående mål og anskaffelsespraksis i henhold til standarder for bærekraft og etisk drift¹¹). Lovgivere og politikere snakker om samskaping med innbyggerne. Visjonære ledere (New Zealand¹², Amsterdam¹³ og Costa Rica) viser hvordan det kan gjøres annerledes. Banker med formål som å støtte en rettferdig bærekraftig utvikling (Skottland¹⁴) og innovasjonspolitikk med målsetning om å løse systemiske utfordringer (Sverige¹⁵) er de nye måtene å investere i endring. Etiske og kooperativ-baserte banker viser seg¹⁶ som alternative finansinstitusjoner som på en bedre og mer human måte kan imøtekomme og dekke behovene til både samfunnet og sosiale virksomheter. World Economic Forum snakker om ‘stakeholders’ over ‘shareholders’. Samfunnsverdi tar opp mer plass på EUs saksliste. Borgerforsamlinger og deltakende budsjettering viser seg nyttige. Alt dette er kanskje ikke teknisk sett innenfor en sosial og solidaritetsøkonomi, men sett under ett signaliserer det en trend, og et skifte i den retning.

Med skjerpet blikk

Geologer er “trent til å observere”, ferdighetene vi bruker til å identifisere hemmelighetene som levde i steiner og landskap: forskjellen mellom ‘narrens gull, svart gull og ekte gull’. Nå dreier livet mitt seg mer om å observere og tolke sosiale fenomen. Jeg ser mennesker langs randen av allmennkulturen; jeg observerer kreativiteten som blomstrer bare den gis et trygt sted og tiltro; jeg gjør observasjoner av hvem som bruker makt og hvor; jeg observerer hierarki, tapperhet og feil utført av ledere vi avhenger av; jeg observerer hvem som vinner og hvem som taper, hvem som er synlige, hvem som er usynlige, hvem som er støttet gjennom livet og hvem som ikke er det. Og jeg tar med meg alle disse  observasjonene i form av nye data-punkter som skal analyseres og kobles, kombinert med data fra de store samfunnstrendene og klodens kriser.  Slik skal de nye kartene for en bedre verden bygges.

“Etter at vi har gjort det usynlige synlig, kan vi forandre systemet og bygge en sosial infrastruktur som vil styrke vårt universelle felles beste.”

Siden omfanget av data angående sosiale og økologiske problemer er så massivt, trenger vi et utgangspunkt, et rammeverk, for å håndtere våre observasjoner. Sosial og solidaritetsøkonomien¹⁶ oppstår som oftest i lokalsamfunnet, og påvirker oppover. Beslutningstakere gjør klokt i å følge med på hva det er som skjer i nabolagene og på stedsbaserte arenaer. De bør observere nøye rundt seg, og lytte forsiktig og empatisk, med sensitivitet og vidsyn.

Å støtte alle små observasjoner er ikke tilstrekkelig for å forandre den etablerte kunnskapen om hva som fungerer for vårt felles beste (hvor alle kan trives); men sakte, og gradvis, kan mikrodata-punktene og megatrendene som viser seg bli satt på et kart – eller en smultring. Sett sammen kan alle disse nyttige, positive og håpefulle elementene skape bildene vi trenger for å forestille oss veien fremover. Etter at vi har gjort det usynlige synlig, kan vi forandre systemet og bygge en sosial infrastruktur som vil styrke vårt universelle felles beste¹⁸. 

Bilder er som oftest assosiert med kunst og det pågår i disse dager en utstilling i Oslo, ‘Actions of Art and Solidarity’, som dreier seg om mange av de samme temaene som denne teksten¹⁹:

“The exhibition proposes that the solidarity imaginaries expressed by artworks, and embodied by specific artistic actions, are always the outcome of the extensive processes of artist-led care-building that precede and succeed them. Moreover, it is those very networks of personal connectivity and empathy created by artists over time around a particular issue (in alliance and in friendship with everyday citizens and activists) and configured within their artworks of solidarity, that inspire society at large to imagine life differently and step-forward in ways that generate profound transformation”.

Å ta budskap som dette med inn i en synlig og allment integrert økonomi ville virkelig kunne bringe til veie grunnleggende endringer. For å få det til trenger vi alle sektorer og ethvert talent i arbeid, ikke for dem selv, ikke for veldedighet, men for solidaritet og gjensidighet. 

Kropotkin – mutualismens bestefar²⁰ – begynte sitt arbeidsliv som geolog. Kanskje er det noe med det å bli trent for å virkelig observere; å lære hvordan å forstå punktene, og håndtere kompleksiteten i tid og rom, som naturlig leder an til slutningen om at den sosiale og solidariske økonomien er den eneste fornuftige veien framover for både planeten og menneskene. 

Vår verden, vår stein. Jorden er en begrenset verden i et ubegrenset rom, som inneholder det synlige og usynlige. Den har ett oppdrag til oss alle: å tegne et kart til fremtiden hvor alle fremtidige generasjoner kan trives og leve gode liv i balanse med naturen. “Earthrise”, det populariserte navnet på fotografiet tatt av astronaut William Anders fra Apollo 8 i 1968, den første bemannede måneferden.

P.S

Hvilke bilder lyser opp for ditt indre når du leser ‘sosial og solidaritetsøkonomi’? Jeg spurte ulike venner og kollegaer- Svarene deres omfattet: 

En by full av blomster, boka “Folk flest er gode” av Bregman, en bikube av forbindelser, sammenføyde hender, et vevd teppe av kollektivt eide økonomiske aktiviteter, Tool Library i Portobello Edinburgh, et årshjul illustrert med sesongens planter, Lech Walesa...

Vi har vidt forskjellige bilder av det; vi trenger en sosial og solidaritetsøkonomi som har rom for å samle dem alle  - og som støttes av vår tids mest visjonære og modige ledere, være seg om de befinner seg i våre lokalsamfunn, eller på toppen av bedriftsstigen og de politiske systemene. 

Referanser:

¹ Tøyen Unlimited https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/eksempler-og-erfaringer/toyen-unlimited

² Raworth K., 2017 Doughnut Economics, Random House Business Books, https://www.kateraworth.com/ 

³ Brixton pound website https://brixtonpound.org/

⁴ Community Interest Companies, UK government office of the regulator of Community Interest Companies, https://www.gov.uk/government/organisations/office-of-the-regulator-of-community-interest-companies

⁵ Social Enterprise Mark: Social Enterprise Accreditation Authority https://www.socialenterprisemark.org.uk/

⁶ Social Enterprise UK, Buy Social Campaign, https://www.socialenterprise.org.uk/campaigns/buy-social/

⁷ Bristol Pound – the UK’s largest local currency https://bristolpound.org/

⁸ Certified B-Corpoations https://bcorporation.net/about-b-corps

⁹ Sopact guide to SROI https://www.sopact.com/social-return-on-investments-sroi

¹⁰ Helmsing, A.H.J. & Lemaître, Andreia. (2011). Solidarity economy in Brazil: movement, discourse and practice. Analysis through a Polanyian understanding of the economy.

¹¹ Social Value Portal, Social Value in Scotland https://socialvalueportal.com/social-value-in-scotland/

¹² Well Being Economy Alliance https://wellbeingeconomy.org/

¹³ Nugent, C. 2021 Could Amsterdam's New Economic Theory Replace Capitalism? https://time.com/5930093/amsterdam-doughnut-economics/

¹⁴ The Scottish National Investment Bank https://www.thebank.scot/

¹⁵ Missions – an innovative way to tackle societal challenges https://www.vinnova.se/en/m/missions/

¹⁶ Dodds, G.B. 2020. Barriers to growing the purpose-driven banking sector in the UK, the Finance Innovation Lab https://financeinnovationlab.org/wp-content/uploads/2020/12/Purpose-Driven-Finance-Finance-Innovation-Lab.pdf

¹⁷ https://www.socialeconomy.eu.org/

¹⁸ Britton, T. (2020) Universal Basic Everything - Creating essential infrastructure for post Covid 19 neighbourhoodshttps://tessybritton.medium.com/universal-basic-everything-f149afc4cef1 

¹⁹ Actions of Art and Solidarity, e-flux. https://www.e-flux.com/announcements/361924/actions-of-art-and-solidarity/

²⁰ Whitely, M. 2020 Why ‘Mutual Aid’? – social solidarity, not charity, Open Democracy https://www.opendemocracy.net/en/can-europe-make-it/why-mutual-aid-social-solidarity-not-charity/